Da jeg debuterte som forfatter...
Da kom mine to første «ordentlige» bøker ut.
Begge var forholdsvis tynne utgivelser – «hefter» - og begge var relatert til påske.
Den ene var et andaktshefte for «Den stille uke»; temaet for sju av de ni andaktene var Jesu sju ord på korset.
Den andre var en kortfattet biografi om Johan Halmrast og hans salme: «Å, salige stund uten like».
I 1990 var det 100 år siden den salmen ble skrevet/publisert.
I
Ideen til andaktsheftet hadde jeg fått et par år før, da vi som frelsesoffiserer var stasjonert ved Sandvika korps.
I gudstjenesten langfredag; jeg tror det må ha vært i 1985, hadde vi utfordret sju av soldatene i korpset til å dele noen tanker om hvert enkelt av de utsagnene som vi gjerne tenker på som «Jesu sju ord på korset».
Ideen fasinerte meg, og jeg begynte å skrive mine egne refleksjoner rundt disse bibeltekstene.
Senere har jeg brukt «Jesu sju ord på korset» som tema i min egen forkynnelse på langfredager.
Boka fikk cred både i media og av kollegaer, kanskje først og fremst for ideen.
Bok og Media i Oslo la den fram ved påsketider en rekke år på rad, og den solgte vel litt, år om annet.
Min mor brukte den som sin andaktsbok i påsken så lenge hun levde.
II
Fortellingen om Johan Halmrast hadde jeg vært opptatt av i mange år.
Som redaksjonssekretær i Krigsropet hadde jeg «spadd opp» en artikkel som hadde stått i bladet mange år før og re-lanserte den tidlig på 80-tallet. Det ble tatt godt imot.
Da jeg ble ansatt på MF i 1987 fikk jeg mulighet, både praktisk og tidsmessig, til å grave litt både i biblioteket og andre steder etter stoff om mannen og salmen. Som formann i det som ennå het «Norsk Kristelig Presseforbund» fikk jeg også et slags ansvar for å betale for vedlikeholdet av Halmrasts grav på Østre Gravlund.
Jeg tror kanskje ikke at «forskerplikt» var en del av informasjonskonsulentens arbeidsinstruks, men det kan vel medgis at i hvert fall denne medarbeideren brukte litt av arbeidstida til både å grave i stoffet – det var ellers ikke mye å finne – og skrive det som ble manuset til et lite hefte.
Jeg sendte manuset – sammen med påskeandaktene – til Ansgar Forlag, der jeg hadde vært ansatt noe tidligere, og som jeg var konsulent for fremdeles.
Forlagssjefen tok begge to, og de ble lansert samtidig noen uker før påske.
III
Andaktsbøker blir sjelden anmeldt i pressen; det ble heller ikke «Påske rundt korset», men den ble nevnt i notiser, blant annet av KPK.
Heftet om Halmrast, «…så fikk du den levende møte», fikk mer oppmerksomhet, blant annet en raus omtale i Vårt Land av Liv Riiser.
I det som ennå het Øvre Smaalenenes Avis fikk både heftene og forfatteren en hel side; kombinasjonen bosatt i Askim og tidligere journalist i avisa kan vel optimal effekt. Bildet som illustrer dette innlegget ble tatt den gang.
Jeg ble innbudt til Lillehammer korps den påsken og snakket om både Halmrast (som var fra Lillehammer) og salmen hans.
Jeg visste allerede da at jeg ikke var ferdig med Halmrast og salmen hans, og en av ideene jeg brukte litt tid på senere, var å skrive en roman om ham.
Det ble det aldri noe av, men drøyt 25 år senere, i 2016, ga jeg ut en ny bok om Halmrast og salmen hans; mer omfattende enn den første, og jeg vil vel mene: Atskillig bedre, både faglig og litterært.
IV
Det er gått 33 år, og det er blitt mange bøker.
Om man lever og har helsa kan det vel bli enda noen til.
Lindtveit, 3. april 2023
Nils-Petter Enstad
Kommentarer
Legg inn en kommentar