En bok som aldri ble

Jeg driver og rydder/går gjennom gamle minnepinner og finner både påbegynte og fullførte ting jeg dels hadde begynt på en gang, men aldri fullført, dels lagt vekk med en aktiv beslutning om ikke å fullføre. Men tatt vare på det, har jeg. Dette var e et slikt prosjekt.

Det var noen jeg begynte å skrive på noen dager etter at min far døde 9. februar 1994.
I utgangspunktet tenkte jeg det skulle bli en liten bok.
I 1994 var jeg ennå nokså «fersk» som forfatter, og hadde gitt ut tre bøker. En av dem het «I ferdiglagte gjerninger» og handlet om de sju årene mine foreldre var misjonærer for Frelsesarmeen i Indonesia.

Den boka jeg tenkte å skrive nå ville være – og ha som undertittel: «Rapport fra et sorgarbeid».
Jeg samlet notater og utkast i en mappe på pc-en.
Det var den mappen jeg fant på en gammel minnepinne.
Teksten var skrevet i et annet program enn det jeg har brukt i mange år nå, men den lot seg konvertere.
Mappen består av de første sju-åtte sidene til et manus, pluss noen stikkord til senere plassering.
Dit kom de aldri.
I stedet ble i hvert fall deler av det jeg hadde notert brukt i en artikkel som sto i Krigsropet i forbindelse med Allehelgensdag i 1994: «Sørger ikke som de som ikke har håp», med stikktittel: «Rapport fra et sorgarbeid».
Det er en lang tekst som fyller om lag sju spalter i bladet.
Jeg fikk flere gode tilbakemeldinger på artikkelen da den hadde stått (Krigsropet nr. 44, 1994).

Boka ble det ikke noe av, men noe av stoffet/teksten kan det jo være jeg bruker i andre sammenhenger.

Lindtveit, 10. mars 2025
Nils-Petter Enstad

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Oppgjør med Kardemomme-idyllen

Bilde
I dag kom det som trolig blir «årets bok» fra min side i posten fra trykkeriet. Boka heter «Oppvekst i Kardemomme by», og jeg har definert den som «et skjønnlitterært essay». Essayet er jo en litt spesiell, litterær sjanger som ofte kan framstå som en hybrid mellom skjønnlitteratur og sakprosa, men jeg har valgt å legge vekt på den skjønnlitterære tilnærmingen i denne omgang. Antakelig kunne teksten også blitt definert som en roman. Teksten er et oppgjør med det jeg kaller «Kardemomme-idyllen». Jeg har vært kritisk til den idyllen i mange år. Jeg har helt siden 1990-tallet publisert flere aviskronikker med problemstillingen «idyll eller skrekksamfunn», og lenge tenkt at dette ville jeg skrive en bok om. Men lenge plundret jeg med å finne formen og deretter med å finne en forlegger som ville ta den. Kanskje var temaet for «touchy»? Til slutt valgte jeg å gi den ut selv, noe jeg ellers stort sett prøver å unngå. Nå foreligger den – et hefte på i underkant av 40 sider. ...
Les mer

Fire helgener i advent - essays

Bilde
Da jeg fylte 70 år i 2023 ba jeg om at de som ville markere den dagen, heller skulle gi et bidrag til en såkalt «prosjektkonto» som jeg kan bruke til å finansiere egne, små bokutgivelser enn gaver til en som «har alt». Veien om et «vanlig» forlag kan være både tidkrevende og slitsom, og fører ikke alltid fram. Etter i mange år å ha vært på de fleste sider av det/de bord som bokutgivelser og forleggeri kan by på, som forfatter, konsulent, redaktør og utgiver, har jeg en noen lunde realistisk forståelse av hva en utgivelse kan koste og kreve. Velger man å være sin egen forlegger, skal man være fornøyd om man går i balanse med et slikt prosjekt. Jeg skriver ikke for å tjene penger, jeg skriver fordi jeg har ting på hjertet. De fire essayene i denne boka har blitt til over lang tid, mye av stoffet har vært publisert før, og i høst bestemte jeg meg for å investere i en liten bok. Med utgangspunkt i at det er fire uker i advent ble det fire forholdsvis kortfattede essays om fire pers...
Les mer

Jesu sju ord på korset

Bilde
Denne påsken er det gått 35 år siden jeg «dobbelt-debuterte» med to bokutgivelser som begge var relatert til påske . Den ene boka – eller heftet - var en meget kortfattet biografi om Johan Halmrast, den andre et andaktshefte, basert på det man gjerne kaller «Jesu sju ord på korset». Denne påska har vi funnet andaktsheftet fram igjen, og bruker det som andaktslesning «midt på dagen» i den stille uke. På morgenen leser vi det som er dagens tekst ifølge bibelleseplanen. Jeg har ved et par anledninger brukt «Jesu sju ord på korset» som prekentema ved gudstjenester langfredag. Det var nok heftet om Halmrast som fikk mest oppmerksomhet. Lenge var de drøyt 30 sidene også det mest omfattende som var skrevet og gitt ut om ham. Betraktningene rundt «Jesu sju ord på korset» gikk nok mer under radaren, i hvert fall i media. Men i mange år var heftet et fast innslag i påskevinduet til forretningen Bok & Media når det nærmet seg den tiden av året. Og omslaget likte jeg fra første gang je...
Les mer