Bøker om Frelsesarmeen og Frelsesarmeens historie

«Sporhundene»

Frelsesarmeens ettersøkelseskontor i Norge har siden 1898 funnet nærmere 100 tusen personer som familiene dere har savnet, ikke hørt fra eller på andre måter mistet kontakten med.
I boka «Vårherres sporhunder. Fortellinger fra Frelsesarmeens ettersøkelsesarbeid» forteller jeg om dette arbeidet og noen av de tallrike fortellingene som finnes fra dette arbeidet.
«Tårenes kontor» er én av betegnelsene dette arbeidet har fått. Det har vært både sorgens tårer og gledens tårer – men nesten alltid også takknemlighetens tårer.
Boka koster kr. 300,oo



Guds glade krigere

Det verserer mange anekdoter og muntre historier fra Frelsesarmeens historie i Norge.
I boka «Hærrens lette tropper. Muntre fortellinger om Guds glade krigere» har jeg samlet noen av disse.
Jeg tror det er en bok du vil kunne humre deg gjennom…

Boka koster kr. 200,oo




Kallet og kjærligheten

I romanen «Blikkfatet» forteller jeg en historie om en ung manns møte både med kallet og kjærligheten.
Å vokse opp i Frelsesarmeen setter sitt preg på en, men for de som måtte lure:
Dette er ikke en selvbiografisk roman, selv om den er skrevet i «jeg»-form.


Boka koster kr. 100,oo



Spor i litteraturen

Frelsesarmeen har satt noe spor etter seg i både norsk og nordisk skjønnlitteratur.

I denne boka har jeg lett opp noen av disse sporene, identifisert dem og kommentert dem.

Boka kan brukes som studiebok.

Boka koster kr. 150,oo




Han som startet Fretex…

Reinert Gundersen vokste opp i det som i dag heter Tvedestrand kommune. Fra 1891 til 1928 hadde Frelsesarmeen en menighet i denne byen, og Reinert var en av dem som ble med der, og senere reiste ut som frelsesoffiser.
Han fikk etter hvert mange og store ansvar, både i Norge og i andre land.
Og hver gang du ser en container fra Fretex, ser du et minnesmerke over ham: Det var Reinert Gundersen som startet det arbeidet vi i dag kjenner som Fretex.

Boka koster kr. 200,oo


Der misjon og arbeiderbevegelse går hånd i hånd

Østfold fylke har fostret mange kjente, kristne personligheter, fra Hans Nielsen Hauge, via Ole Hallesby til Åge Åleskjær. Hit kom Frelsesarmeen allerede i 1888, og siden den gang har en rekke menigheter og andre tiltak blitt startet.
I denne boka fortelles det om både menigheter, tiltak og personer.

Boka koster kr. 150,oo





Ved bestillinger over kr. 600,oo sendes bøkene portofritt.
Bestillinger kan skje via meldingsboksen på min Fb-side, eller som epost: nenstad@gmail.com


Arbeidet blant døve og blinde

Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde ble startet i 1917. Da var målgruppen de døve. På det tidspunktet var det én døveprest i Norge. Han var samfunnets samlede, sjelesørgeriske tilbud til Norges døve.
I 1929 ble arbeidet utvidet til også å omfatte blinde. Det skapte sterke, negative reaksjoner i Blindeforbundet; mye sterkere enn jeg var klar over da jeg skrev denne boka i 2002.
I mellomkrigstida og de første tiårene etter krigen var dette et relativt stort arbeid i Frelsesarmeen, men i dag er det forholdsvis lite igjen av det. Da boka kom var det fortsatt en del virksomhet i denne arbeidsgrenen, og boka ble godt mottatt.
Jeg har noen få eksemplarer av den selv, og handelsavdelingen har den vel også ennå på lager.


Om speiderarbeidet

I 1983 laget jeg et lite hefte om Frelsesarmeens speiderkorps, eller "guttespeideren". Den gang var speiderarbeidet fremdeles kjønnsdelt. Foranledningen var speiderkorpsets 60-årsmarkering.
15 år senere, da Frelsesarmeens speiderarbeid feiret sitt 75-årsjubileum, ble jeg bedt om å lage en ny bok. Da var kjønnsdelingen opphevet og speider-enhetene integrert i hverandre.
Vi var en komité på tre som jobbet med boka, men det ville vel være falsk beskjedenhet å hevde noe annet enn at det var jeg som gjorde mesteparten av arbeidet. Boka fikk tittelen "Den forlengede arm" ut fra en tanke om hvordan speiderarbeidet har fungert både i Frelsesarmeen og andre kristne sammenhenger: Som en hånd som strakk seg litt lenger ut enn det vanlige ungdomsarbeidet i menigheten. Noen ganger var det denne armen som hanket noen inn i fellesskapet, andre ganger var det den som holdt den tilbake som var på vei ut av fellesskapet.

Korpshistorier

Jeg har i årenes løp laget noen historiske framstillinger når ulike Frelsesarmé-korps har hatt jubileum.
Foreløpig er det vel blitt fire slike.
Sommeren 1985 flyttet vi som familie fra Sandvika, der vi hadde bodd i tre år, til Askim.
Samme høst feiret Sandvika korps sitt 75-årsjubileum, og jeg, sammen med to av veteranene i korpset, laget et forholdsvis enkelt lite hefte om "Frelsesarmeens saga i Bærum". Hvorfor ikke bare "Sandvika"? Den som klarer å få tak i heftet og lese det, vil finne ut hvorfor...

I 1990 feiret Gol korps sitt 50-årsjubileum. Daværende korpsleder utfordret/engasjerte meg til å lage et hefte om dette korpsets historie, og resultatet ble "Hallingdal for Kristus".
Vi sto som forfattere begge to, og skrev tekster begge to.
At tittelen ble "Hallingdal" og ikke bare "Gol", har sin historiske forklaring. I noen år hadde det nemlig vært korps i Ål, mange år før korpset i Gol ble åpnet. Det skjedde samme år som krigen kom til Norge.
I dag heter faktisk korpset Hallingdal korps.

I 2002 kunne Askim korps, der jeg hadde vært soldat siden 1985, feire sitt 100-årsjubileum.
Jeg ble valgt til leder for jubileumskomiteen, og komiteen støttet mitt forslag om ei jubileumsbok i sakens anledning.
Resultatet ble "Kan ikke tie om Jesus". Det er den mest omfattende av de korpshistoriene jeg har laget til nå.
På dette tidspunktet må jeg vel kunne si om meg selv at jeg var en "etablert" forfatter. Jeg hadde gitt ut flere bøker på ordinære forlag, og hadde etterhvert også fått en viss rutine med tanke på de tekniske sidene ved en bokproduksjon.

I 2016 hadde jeg flyttet til Sørlandet noen år før, og var med i Arendal korps. Nabokorpset Grimstad var under tilsyn fra Arendal, og korpslederne i Arendal hadde også ansvaret for Grimstad. Dette året kunne Grimstad korps se tilbake på 125 års drift. Det ble etablert en jubileumskomité som besto av korpsoffiserene og meg. Igjen kom ideen om et jubileumshefte opp, og det havnet i mitt fang. Det er en forholdsvis enkel produksjon, men flere personer med bakgrunn og/eller fortid i Grimstad korps stilte opp med bilder og informasjon.
Året 2016 ble ellers året da jeg ga ut i alt seks bøker. Det var artig, men blir nok ikke en rekord jeg kommer til å anstrenge meg for å slå.