Mine bøker

I dag kom det som trolig blir «årets bok» fra min side i posten fra trykkeriet. Boka heter «Oppvekst i Kardemomme by», og jeg har definert den som «et skjønnlitterært essay». Essayet er jo en litt spesiell, litterær sjanger som ofte kan framstå som en hybrid mellom skjønnlitteratur og sakprosa, men jeg har valgt å legge vekt på den skjønnlitterære tilnærmingen i denne omgang. Antakelig kunne teksten også blitt definert som en roman. Teksten er et oppgjør med det jeg kaller «Kardemomme-idyllen». Jeg har vært kritisk til den idyllen i mange år. Jeg har helt siden 1990-tallet publisert flere aviskronikker med problemstillingen «idyll eller skrekksamfunn», og lenge tenkt at dette ville jeg skrive en bok om. Men lenge plundret jeg med å finne formen og deretter med å finne en forlegger som ville ta den. Kanskje var temaet for «touchy»? Til slutt valgte jeg å gi den ut selv, noe jeg ellers stort sett prøver å unngå. Nå foreligger den – et hefte på i underkant av 40 sider. ...

Denne påsken er det gått 35 år siden jeg «dobbelt-debuterte» med to bokutgivelser som begge var relatert til påske . Den ene boka – eller heftet - var en meget kortfattet biografi om Johan Halmrast, den andre et andaktshefte, basert på det man gjerne kaller «Jesu sju ord på korset». Denne påska har vi funnet andaktsheftet fram igjen, og bruker det som andaktslesning «midt på dagen» i den stille uke. På morgenen leser vi det som er dagens tekst ifølge bibelleseplanen. Jeg har ved et par anledninger brukt «Jesu sju ord på korset» som prekentema ved gudstjenester langfredag. Det var nok heftet om Halmrast som fikk mest oppmerksomhet. Lenge var de drøyt 30 sidene også det mest omfattende som var skrevet og gitt ut om ham. Betraktningene rundt «Jesu sju ord på korset» gikk nok mer under radaren, i hvert fall i media. Men i mange år var heftet et fast innslag i påskevinduet til forretningen Bok & Media når det nærmet seg den tiden av året. Og omslaget likte jeg fra første gang je...

Jeg driver og rydder/går gjennom gamle minnepinner og finner både påbegynte og fullførte ting jeg dels hadde begynt på en gang, men aldri fullført, dels lagt vekk med en aktiv beslutning om ikke å fullføre. Men tatt vare på det, har jeg. Dette var e et slikt prosjekt. Det var noen jeg begynte å skrive på noen dager etter at min far døde 9. februar 1994. I utgangspunktet tenkte jeg det skulle bli en liten bok. I 1994 var jeg ennå nokså «fersk» som forfatter, og hadde gitt ut tre bøker. En av dem het «I ferdiglagte gjerninger» og handlet om de sju årene mine foreldre var misjonærer for Frelsesarmeen i Indonesia. Den boka jeg tenkte å skrive nå ville være – og ha som undertittel: «Rapport fra et sorgarbeid». Jeg samlet notater og utkast i en mappe på pc-en. Det var den mappen jeg fant på en gammel minnepinne. Teksten var skrevet i et annet program enn det jeg har brukt i mange år nå, men den lot seg konvertere. Mappen består av de første sju-åtte sidene til et manus, pluss noen...

Søndag 2. mars er det fastelavnssøndag. Tre dager senere, på askeonsdag, begynner fastetiden. Den varer fram til påske. Fasten skal være i 40 dager, søndager ikke medregnet. Fasten er ment å være en forberedelsestid for den kristne før påske. Det er mange måter å markere kristen fasten på. En måte er å bruke mer tid på bibellesning og bønn enn man ellers gjør. Det er tanken bak denne vesle boka som kom ut i 2021 på Arendals-forlaget Gaveca. Boka har fått tittelen «Bedre med bønner. Enkle hverdagstekster i fastetiden». Alle tekstene handler om bønn og er delt inn i fem ulike kategorier, som «Herrens bønn», «Bønn for andre» og «Bare en bønn unna». Tittelen har jeg rett og slett lånt fra en kokebok, men jeg synes den passer på disse refleksjonene. Boka kan nok skaffes gjennom bokhandlere, eller den kan skaffes fra meg. Da koster den kr. 100,oo, inkludert porto. Vipps: 930 49 568 - merk «Fastebok» Bestilling kan også sendes via messenger eller epost: nenstad@gmail....

Forfatteren og forkynneren Nils-Petter Enstad kommer i høst med en ny utgivelse, denne gangen en slags erindringsbok. Av Stein Gudvangen, KPK – stein@kpk.no Boka "Kallets krokveier" har fått undertittelen "Essays om tro, liv og tjeneste". Den er utgitt på forlaget Gaveca og er, etter det forfatteren skriver i sitt eget forord, en form for oppsummering av et langt liv som formidler i ulike sjangre. Dette gjennomfører man ifølge Enstad gjerne når man har passert 70, noe han gjorde i fjor sommer. – Ikke minst kan dette føles aktuelt for en som har brukt hele sitt voksne liv på skriftlig eller muntlig formidling, skriver Enstad foran i boka. Det meste av innholdet i høstens bok kan leserne gjennom årene ha sett i den kristne dagspressen, men i boka har tekstene dels fått en annen form. – Kanskje kan dette kalles en «åndelig selvbiografi» der jeg oppsummerer tanker og erfaringer gjennom 50 år som forkynner og skribent, sier forfatteren som er kjent som ...

I disse dager, påskeuka 2023, er det 33 år siden jeg debuterte som forfatter. Da kom mine to første «ordentlige» bøker ut. Begge var forholdsvis tynne utgivelser – «hefter» - og begge var relatert til påske. Den ene var et andaktshefte for «Den stille uke»; temaet for sju av de ni andaktene var Jesu sju ord på korset. Den andre var en kortfattet biografi om Johan Halmrast og hans salme: «Å, salige stund uten like». I 1990 var det 100 år siden den salmen ble skrevet/publisert. I Ideen til andaktsheftet hadde jeg fått et par år før, da vi som frelsesoffiserer var stasjonert ved Sandvika korps. I gudstjenesten langfredag; jeg tror det må ha vært i 1985, hadde vi utfordret sju av soldatene i korpset til å dele noen tanker om hvert enkelt av de utsagnene som vi gjerne tenker på som «Jesu sju ord på korset». Ideen fasinerte meg, og jeg begynte å skrive mine egne refleksjoner rundt disse bibeltekstene. Senere har jeg brukt «Jesu sju ord på korset» som tema i min egen forkynn...

Med «Den lille selskapsquizboka. Mer enn 300 spørsmål om både det ene og både det andre» har forfatteren Nils-Petter Enstad fra Rykene i Arendal levert sin femte quizbok. Boka gis ut av Gaveca forlag. -Da jeg gikk på folkeskolen på 1960-tallet var «spørrekonkurranser» mot slutten av timene det artigste jeg visste. Det var gjerne i norsktimene slike ble holdt. I motsetning til gym og sløyd var dette en disiplin jeg virkelig kunne hevde meg i, sier forfatteren selv. -Ble det sendt «Kvitt eller dobbelt» eller nordiske «landskamper» i kunnskapstevling på fjernsynet, satt jeg fjetret. Kategorier I årets bok er det samlet 34 ulike kategorier med ti spørsmål i hver av dem. Spørsmålene handler blant annet om historie, politikk, geografi, kultur og religion. -Som «quizmaster» er det alltid en utfordring å treffe sånn noenlunde når det gjelder vanskelighetsgrad. Spørsmålene skal ikke være altfor banale, men heller ikke for nerdete. Men heldigvis er det en del å gå på mellom de ytterpun...